Smykker - en historie om menneskeheten

Dekorativt og symbolsk, men sjeldent rent praktisk: Smykkekunsten forteller likevel mye om oss mennesker. Vi strekker oss gjerne langt for å lage noe vakkert, uten å måtte ha øvrige motiver enn nettopp dette. Historien om menneskets forhold til smykker viser at skjønnhet alltid har vært viktig for oss.

Det er lett å se for seg at smykkekunsten først oppstod etter at vi begynte med jordbruk. At bofasthet og forutsigbar tilgang til mat endelig gav oss overskudd til å drive med noe annet enn rene livsnødvendigheter. Sannheten er at smykkekunsten er langt eldre enn selv de aller tidligste sivilisasjonene.

Skjell og dyrebein som pynt

Forskning viser at vi mennesker brukte smykker allerede da vi levde som jegere og sankere. Det eldste smykket som er funnet dateres hele 100.000 år tilbake i tid, og ble oppdaget i Skhul-hulen i Israel. På denne tiden laget mennesker smykker av skjell, perler, dyrebein og andre materialer de fant i sine umiddelbare omgivelser. Disse materialene ble brukt sammen med dyreskinn og fjær for å lage dekorative smykker som antagelig hadde sosiale eller kulturelle funksjoner.

Overdådige herskere

Den sumeriske dronningens Pu-abis grav, fra det tredje årtusen fvt., avslørte at den fjerne fortidens herskerklasse ikke var fremmede for å bruke smykker. Dronningen var dekorert med gullnåler, amuletter, diademer og gullbånd. Egypterne stod heller ikke tilbake for sumererne hva gjelder smykkebruk. Graven til Tutankhamon, som regjerte fra 1336 til 1327 fvt., avdekket nemlig eventyrlige skatter, blant annet et stort antall smykker av enestående kvalitet. Dette funnet viste at egypterne mestret smykkekunsten på et høyt nivå. Ulike metaller, edelstener og keramikk var blant materialene som ble benyttet på denne tiden.

Antikkens smykkekunst

Årtusenene rullet videre, men smykkekunsten holdt seg levende, spesielt i områdene rundt Middelhavet. Fønikerne produserte og eksporterte smykker i stor stil. Etruskerne videreutviklet viktige teknikker som granulering, og ble særlig kjente for sine imponerende filigransarbeider. Med tiden overtok grekerne mye av denne lærdommen, og smykkekunsten fikk virkelig blomstre under regjeringstiden til Alexander den store. Hellenistiske smykker var preget av en ufattelig detaljrikdom som gjør stort inntrykk på folk den dag i dag.

Senere overtok det raskt voksende Romerriket mange av grekernes kunnskaper, også når det gjaldt smykkeproduksjon. De romerske smykkene var opprinnelig preget av etruskisk og hellenistisk stil, men fikk etter hvert sitt eget særpreg. Romerne inkluderte blant annet edelstener i sine smykker: Topaser, smaragder, rubiner og safirer gav smykkene en helt egen skjønnhet. Romerne hadde også et større fokus på volum, helt i tråd med den noe pompøse romerske estetikken, og brukte blant annet større ringer enn man hadde sett tidligere.

Smykker i middelalderen

Smykkebruken i middelalderens Europa handlet i stor grad om å gjenspeile ens sosial rang. Kongelige og adelige brukte gull, sølv og dyrebare edelstener. Folk av lavere rang brukte kopper eller tinn. Man brukte også en del smykketyper som sjeldent brukes i våre dager. Blant annet var utsmykkede beslag til klær var vanlig, som for eksempel ulike spenner og brosjer. Spesielt var det mange fra det øvre samfunnslag som brukte utsmykkede belter, våpen og annet tilbehør.

Fra glitrende diamanter til masseproduksjon

I løpet av renessansen utviklet man nye kutteteknikker som styrket edelstenenes evne til å glitre. Både religiøse og mer verdslige motiver ble benyttet i smykker på denne tiden. Dessuten hadde man interesse for antikkens mytologiske figurer og scener, som også gjenspeilte seg i smykkebruken. Denne utviklingen fortsatte videre inn mot 1600-tallet, og med desto bedre kutteteknikker, glitret diamantene og edelstenene som aldri før. Diamanter ble stadig mer populære i løpet av dette århundret, og på 1700-tallet var diamantsmykker blitt en sentral del av hofflivet.

På 1800-tallet gjennomgikk verden store forandringer. Den industrielle revolusjonen førte til at smykker kunne masseproduseres og dermed selges til langt lavere priser enn tidligere. På den måten kunne middelklassen endelig ta seg råd til smykker. Som en reaksjon på denne masseproduksjonen oppstod “The Arts and Crafts Movement”. Bevegelsen ville erstatte de repetitive fabrikkproduserte smykkene med unike smykker laget av dyktige håndarbeidere. Dette skulle ikke bare forbedre smykkets design, men også gullsmedens sjel.

Fra Art Nouveau og inn i fremtiden

På begynnelsen av 1900-tallet var Art Nouveau-stilen godt etablert, med sine organiske buede linjer og mønstre. Naturlige former fra dyre- og planteverden stod som en tydelig inspirasjonskilde. På 1920-tallet overtok imidlertid Art Deco-stilen, med smykker som var preget av geometriske former, blant annet sirkler, firkanter og trekanter. Et typisk Art Deco-smykke er ofte innsatt med flere edelstener, men domineres gjerne av en større og sentralt plassert edelsten.

Tiden har ikke stått stille siden den gang, og i dagens globaliserte verden har man tilgang til et stort spekter av ulike stilretninger innen smykkekunsten. Smykker har preget menneskets historie i mer enn 100.000 år og slik vil det nok fortsette å være, langt inn i den uoverskuelige fremtiden. Vår sans for skjønnhet har blitt en urokkelig del av vår natur.

Les mer
Størrelsesguide

Velg den størrelsesguiden som passer deg.

Velg mellom ringstørrelse, diamantstørrelse og kjedelengde.
Størrelsesguide